Har landsorter en plass i norsk kornproduksjon?
Fra venstre: Børsum hvete, emmer og Svedjerug Tvengsberg. Foto: Linn Borgen Nilsen.
Landsorter av korn er en viktig ressurs for et mer bærekraftig og robust landbruk. Gjennom sitt arbeid med bærekraftige matsystemer og utvikling av lokale verdikjeder jobber Norges Vel for å synliggjøre hvordan slike ressurser kan bidra til økt matmangfold, klimatilpasning og verdiskaping i norsk landbruk.
Bønder som dyrker og opprettholder landsorter på gårdsnivå er avgjørende for å bevare genetisk mangfold i produksjon. Gjennom kontinuerlig bruk bidrar de til bevaring av sortsmaterialet, utvikling av praktisk kunnskap og lokal sortstilpasning i dagens produksjonssystemer.
Denne artikkelen er basert på NIBIO POP-artikkelen «Har landsorter en plass i norsk kornproduksjon?», som sammenfatter en masterstudie ved NMBU om bevaringsdyrking. Studien viser hva som motiverer bønder til å dyrke landsorter, og peker ut tiltak som kan styrke bevaringsdyrking i Norge.
Men hva er det som motiverer bønder til å satse på eldre kornsorter – og hvilke tiltak er nødvendige for å styrke bevaringsdyrking i Norge?
Hva er en landsort?
Plantegenetisk mangfold er avgjørende for matsikkerhet og for å møte klimaendringer. En landsort er en lokalt tilpasset variant av en dyrket plante, med historisk opprinnelse og tydelig identitet. I motsetning til moderne sorter, som er utviklet gjennom målrettet sortsutvikling, har landsorter blitt videreført av bønder over tid og tilpasset seg lokale dyrkingsforhold.
Landsorter kjennetegnes ofte av stor genetisk variasjon og høy tilpasningsevne, og kan ha verdifulle agronomiske og økonomiske egenskaper – særlig i økologisk produksjon.
Landsorter i norsk kornproduksjon
I Norge har det tradisjonelt vært dyrket mange landsorter av hvete, rug, bygg, havre og spelt. I dag er produksjonen begrenset, men flere aktører – blant annet Sigdal Mølle, Holli Mølle, Gullimunn, Norsk Urkorn og Den Sorte Havre – har utviklet suksessfulle verdikjeder.
Disse eksemplene viser at historiske kornsorter kan ha en plass også i moderne kornproduksjon, særlig i nisjemarkeder med lokal foredling.
Oppformeringsfeltet på Hellerud gård i 2025. Foto: Linn Borgen Nilsen
Bevaring gjennom bruk
Bønder som velger å dyrke landsorter spiller en nøkkelrolle i bevaringsarbeidet. Dette samsvarer med prinsippet om «bevaring gjennom bruk», der aktiv dyrking bidrar til å bevare plantegenetiske ressurser, utvikle praktisk kunnskap og sikre lokal tilpasning i moderne produksjonssystemer.
For å styrke dette arbeidet er det viktig å forstå hvilke faktorer som motiverer bønder til å dyrke landsorter.
Hva motiverer bønder til å dyrke landsorter?
For å belyse dette ble det gjennomført en intervjustudie med åtte bønder fra ulike deler av landet om bevaringsdyrking.
Studien gir et unikt innblikk i bøndenes erfaringer, motivasjon og vurderinger.
Agronomiske, økonomiske og kulturelle egenskaper
Bøndene i studien trekker særlig fram:
Lavt næringsbehov
God konkurranseevne mot ugress
Høy toleranse mot skadedyr og sykdommer
Robusthet under krevende og varierende værforhold
Gode bruksegenskaper, som smak, protein- og næringsinnhold og bakekvalitet
Disse egenskapene gjør det mulig å produsere matkorn også i områder med mer utfordrende dyrkingsforhold. Bøndene prioriterer sorter med høyt markedspotensial, som egner seg for lokal foredling og omsetning i nisjemarkeder.
For de fleste bønder er det kombinasjonen av agronomi og økonomi som er avgjørende. Dette understreker viktigheten av å identifisere eldre sorter med høyt agronomisk og kommersielt potensial for økologiske bønder.
Fra prøvebaking med mel av eldre kornsorter. Foto: Sarah Aasen Sørlie
Utfordringer for landsortprodusenter
Å lykkes som landsortprodusent krever betydelige investeringer i kunnskap, infrastruktur og nettverk. Bøndene peker blant annet på:
Begrenset tilgang på såvare
Behov for lokal infrastruktur og egne salgskanaler
Høyt behov for kunnskap og kompetanse
Behov for forbrukeropplæring, spesielt bakeegenskaper
Manglende støtteordninger for bevaringsdyrking
Dette viser at det fortsatt finnes barrierer som må reduseres for å få økt bruk av landsorter i norsk landbruk.
Veien videre
Landsorter representerer et uutnyttet potensial i norsk kornproduksjon. Med bedre rammevilkår, økt samarbeid og målrettet kunnskapsformidling kan flere bønder bidra til både produksjon og bevaring.
Studien peker blant annet på behov for:
bedre støtteordninger
styrket såvaresystem
økt faglig samarbeid og erfaringsutveksling
Som kunnskaps- og utviklingsaktør arbeider Norges Vel for å koble forskning, praktiske erfaringer og næringsutvikling, og bidra til at slike løsninger tas i bruk i praksis.
Gjennom Norsk Bruksgenbank arbeider Norges Vel for at landsorter ikke bare skal bevares i samlinger, men også brukes i aktiv produksjon.
Om Norsk Bruksgenbank
Norsk Bruksgenbank er en sentral samarbeidspartner i arbeidet med å bevare og bruke plantegenetiske ressurser. Banken arbeider med oppformering, dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av landsorter, i samarbeid med bønder, foredlere og forskningsmiljøer.
Norges Vel er en av medeierne i Bruksgenbanken og samarbeider om å styrke bevaringsdyrking og utvikling av nye verdikjeder basert på historiske sorter.
Vil du vite mer eller delta i bevaringsarbeidet?
Ønsker du å vite mer om vårt arbeid med eldre kornsorter eller ønsker du å få tilgang til såkorn av historiske kornsorter, delta i bevaringsarbeidet eller bidra til dokumentasjon og kunnskapsdeling?
Kilder
Har landsorter en plass i moderne, norsk kornproduksjon? NIBIO POP 11(68), 2025, av Sarah Aasen Sørlie v/Norges Vel, Tove Ortman v/NIBIO, og Linn Norgen Nilsen v/Norsk Genressurssenter.
Farmers’ Motivations for On-farm Conservation of Landrace Cereals: A Norwegian Case Study, masteravhandling i Agroøkologi av Sarah Aasen Sørlie, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), 2025.