Melkebonde med eget kraftverk
Vinterens skyhøye strømpriser er enda et godt argument for å produsere strømmen selv. I sommer installerte melkebonde Hans Petter Kongtorp solceller på fjøstaket på gården sin på Bjørkelangen. Overskuddsstrømmen selger han til det offentlige kraftverket.
På Ruud Nordre gård deltar Hans Petter Kongtorp i et pilotprosjekt for å teste ut nye løsninger for fornybar energi. Og det var nettopp ønsket om å være selvforsynt med fornybar energi som fikk økobonden til å bli med i prosjektet.
Pilotanlegget på Bjørkelangen
På Ruud Nordre gård hos Hans Petter Kongtorp er det satt opp et pilotanlegg for fornybar solenergi. I anlegget finner vi ut hvordan vi best mulig kan utnytte et digitalt styringssystem tilknyttet solceller og batterier.
Norges Vel har ledet prosjektet der Solcellespesialisten AS har levert det tekniske anlegget. Piloten er en del av Norges Vels arbeid med fornybar energi og et klimavennlig landbruk.
Samlet erfaringer
Her finner du intervjuer med bønder fra hele landet som har testet ut teknologier for fornybar energi.
Artikkel om effekttopper
I denne artikkelen kan du lese mer detaljert om hvordan batteriene brukes til å kutte effekttopper.
– Jeg er nok litt idealist, og synes det er fint å arbeide med økologisk drift og vise andre at det er mulig. Med dette pilotanlegget er det litt på samme måten. Her kan vi prøve ut og få nye erfaringer som kan bidra til at flere gårder har miljøvennlig drift om noen år. Det er morsomt å bidra til at verden går fremover, jeg håper at slike nyvinninger også bidrar til å gjøre gårdsdrift attraktivt for yngre generasjoner, sier Kongtorp.
Flere vil produsere fornybar energi
- I vinter har strømprisene vært ekstra høye på grunn av lavere kraftproduksjon og høye priser i Europa. Vi ser at stadig flere bønder ønsker eget anlegg for fornybar energi, både med tanke på klima, men også kostnader nå som prisene har vært så høye. Landbruksbygninger med store, skyggefrie takflater er ofte godt egnet for solceller, sier prosjektleder Tore Filbakk i Norges Vel, som har holdt kurs i klimavennlig energi for landbruket i en årrekke.
Men det er ikke nødvendigvis slik at strømmen fra solenergi produseres når den trengs. En melkebonde som Kongtorp har for eksempel behov for mest strøm tidlig morgen og sen ettermiddag, mens solen leverer mest energi midt på dagen. Det ble derfor valgt en løsning med batteripakke for å lagre overskuddstrøm og et digitalt styringssystem for å regulere strømproduksjonen.
Når solcelleanlegget produserer mer enn strømforbruket, lagres strømmen i batteriet til det er behov for den. Når batteriet er fullt, kan overskuddstrømmen fra solcellene selges til strømselskapet for spotpris.
Solceller monteres på fjøstaket til Hans Petter Kongtorp på Bjørkelangen
Kan bli et problem for strømnettet
Det kan virke som vinn-vinn å selge overskuddsstrømmen, men for nettselskapene kan det være utfordrende med mye strøm fra solceller. Spenningen i nettet kan rett og slett bli for høy når det produseres mye strøm samtidig. Det byr på problemer lengst ut i strømnettet der det er svakt, og det er jo nettopp der gårdsbrukene ofte ligger.
- Omtrent ti prosent av de som ønsker å installere solcelleanlegg fra oss opplever utfordringer med strømnettet. Når flere vil ha solceller, må vi finne tekniske løsninger for dette. En mulighet er å bruke batteri og styringssystem til å trimme ned solcelleanlegget når det er mye sol og lite internt strømforbruk på gården.
Det betyr at anlegget aktivt bidrar til å unngå problemer med for høy nettspenning i disse periodene, som er en mye rimeligere og mer fleksibel løsning enn å forsterke selve strømnettet, sier Ola Johansson i Solcellespesialisten, som er en av Norges største leverandører av solceller.
Tester nye tekniske løsninger
På pilotanlegget hos Hans Petter Kongtorp samarbeider nå Solcellespesialisten og Norges Vel med nettselskapet Elvia om å finne en løsning for hvordan solcelleanlegg kan trimmes ned.
- Vi vil løse utfordringene med å koble solcelleanlegg til strømnettet. Dermed blir det mulig å produsere mer lokal fornybar energi, uten at det blir nødvendig med enorme investeringer i deler av strømnettet, sier Tore Filbakk.
Han legger til at resultatene fra pilotprosjektet også vil bidra til økt forståelse mellom leverandører av fornybare energiteknologier og de som driver strømnettet. Noe som blir viktig i fremtidens energimarked, hvor stadig flere både vil bruke og produsere strøm.
Kan få støtte til investering
- Du kan si at selve strømmen du produserer selv er gratis, det som koster er investeringen i det tekniske anlegget. I anlegget på Ruud Nordre gård kostet solcelleanlegget ca. 200.000 kroner, det samme gjorde batteripakke og styringssystem, sier Tore Filbakk.
Pilotprosjektet er støttet av Innovasjon Norge og Viken fylkeskommune. Innovasjon Norge har ulike støtteordninger for fornybar energi. Bønder som ønsker å investere, kan blant annet søke om tilskudd fra IN-ordningen «Fornybar energi i landbruket».