Fra visjon til virkelighet:
Norges Vel og byggingen av en ny algenæring i Norge
I over et tiår har Norges Vel jobbet målrettet for å etablere en robust og bærekraftig algenæring i Norge. Med et økende globalt fokus på havets ressurser som en nøkkel til fremtidig matsikkerhet og bærekraftig næringsutvikling, har organisasjonen spilt en avgjørende rolle i utviklingen av makroalgedyrking langs norskekysten.
Marit Gjerstad i Norges Vel har jobbet langsiktig med etableringen av en algenæring i Norge.
Hvorfor satse på alger?
Alger har lenge vært en ubenyttet ressurs i Norge, til tross for at våre lange kystlinjer byr på optimale forhold for dyrking. Med bruksområder innen mat, fôr, kosmetikk, bioenergi og gjødsel, representerer alger et enormt potensial for verdiskaping og innovasjon.
I 2010 så Norges Vel denne muligheten og bestemte seg for å investere tid og ressurser i å bygge opp en ny, fremtidsrettet næring.
Tidlig inspirasjon og internasjonale erfaringer
Før Norges Vel startet sitt arbeid med alger i Norge, hadde organisasjonen allerede erfaring fra internasjonale prosjekter. Siden 2004 hadde Norges Vel jobbet med dyrking av makroalger på Madagaskar, og erfaringene herfra viste at alger kunne spille en viktig rolle i både matsikkerhet og næringsutvikling.
Med denne kunnskapen i ryggen var det naturlig å utforske mulighetene for en lignende næring i Norge.
Fra idé til handling – pionerfasen (2010-2014)
I 2010 tok direksjonen initiativ til at Norges Vel skulle utforske potensialet for algeproduksjon i Norge. Dette førte til en strategisk beslutning om å jobbe for å etablere en ny marin næring basert på algedyrking.
Norges Vel brukte de første årene på å kartlegge næringen, bygge nettverk og skape oppmerksomhet. I løpet av denne perioden ble blant annet:
Norsk Algeforening stiftet i 2012, som en samlende aktør for næringen.
Alger 2012-konferansen arrangert, som markerte startskuddet for større offentlig og privat engasjement.
Første pilotprosjekter etablert, blant annet dyrking av sukkertare, butare og fingertare på Værlandet.
Kunnskap og kompetansebygging
En avgjørende faktor
En av de største utfordringene i starten var mangelen på kunnskap og erfaring med kommersiell algedyrking i Norge. Norges Vel tok derfor initiativ til en rekke kompetansehevende tiltak:
E-læringskurset "Makroalgedyrking" (lansert i 2016) – det første i Norge som ga systematisk opplæring i algedyrking.
Samarbeid med Val videregående skole og FoU-miljøer for å integrere algedyrking i undervisningen.
Gjennomføring av markedsundersøkelser, for å kartlegge potensialet for norskdyrket tang og tare i ulike markeder.
Næringsutvikling og nettverk
Nøkkelen til suksess
For å sikre at algedyrking ikke bare ble et forskningsfelt, men en reell næring, etablerte Norges Vel en rekke bedriftsnettverk:
Taredyrkernettverket (2016): Samlet syv virksomheter for samarbeid om produksjon, kvalitet og marked. Nettverket fungerte som en viktig arena for erfaringsutveksling og bidro til utviklingen av felles bransjestandarder for dyrking og håndtering av tare.
Norsk Taredyrkerforening (2017): En formell næringsforening for aktører med konsesjon for dyrking av tare til mat. Foreningen arbeider aktivt for å styrke markedsmulighetene for medlemmene og har hatt stor betydning for utviklingen av industrien. 10 medlemmer.
Seaweed Cluster (2021): En klynge med over 70 aktører, inkludert bedrifter, FoU-miljøer, offentlige aktører og investorer. Denne klyngen samler hele verdikjeden og legger til rette for videre innovasjon og kommersialisering av norsk dyrket tare.
I tillegg til disse initiativene har Norges Vel bidratt til utviklingen av felles kvalitetskriterier for tareproduksjon, arrangert bransjemøter og vært en viktig aktør i arbeidet med å styrke eksportmuligheter. Markedsundersøkelser og deltakelse på internasjonale messer har bidratt til økt synlighet for norsk tareproduksjon i utlandet, noe som har lagt grunnlaget for viktige kommersielle avtaler.
Avslutning
Selv om Norges Vel nå har avsluttet sin interne satsing på alger, har organisasjonen etterlatt seg en robust struktur som gir næringen mulighet til videre vekst. Med etableringen av Norwegian Seaweed Association og Seaweed Cluster, er grunnlaget lagt for at norsk algenæring skal kunne utvikle seg videre, både nasjonalt og internasjonalt.
Blant de viktigste satsingsområdene fremover er:
Videreutvikling av markedet for norsk dyrket tare – spesielt innen mat, dyrefôr og jordforbedring.
Økt industrialisering og automatisering av dyrking og bearbeiding.
Forskning på nye bruksområder, som tarebasert bioplast og nye proteinrike fôrprodukter.
Ønsker du vite mer om hvordan vi jobber med algenæringen?
