Solceller: Oppistua gård på Averøy

Finn Roger Trodal er tolvte generasjon Trodal som driver bruket Oppistua på Averøy i Møre og Romsdal. Finn Roger håper at sønnen kan ta over og dermed bli trettende generasjon. Om sønnen skulle bestemme seg for dette, er det et fremtidsrettet bruk han i så fall blir eier av, med et VMS-fjøs med solceller på taket.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

På gården til Finn Roger og Aree er det 55 melkekyr og rundt 60 ungdyr. De har cirka 400 000 liter melkekvote, og oksekalvene selger de til en nabo. Finn Roger tok over gården i 1993, men jobbet før den tid som sveiser med mange reisedøgn.

TEKNOLOGI: Solceller.

HVEM: Finn Roger og Aree Trodal.

HVA: Melkeproduksjon (55 melkekyr og rundt 60 ungdyr, cirka 400 000 liter melkekvote).

HVOR: Oppistua Gård på Averøy, Møre og Romsdal.

Finn Roger Trodal møter du også i denne videoen som NORSØK (Norsk senter for økologisk landbruk) har laget. Her blir Finn Roger og melkebøndene Olav Håkon Ulfsnes og Lars Dromnes intervjuet om det å få solceller på gården.

Bygde nytt VMS-fjøs (robotfjøs) i 2010

- Jeg vil påstå at dette har blitt et ganske så miljøvennlig fjøs, påpeker Finn Roger. – Fjøset er et kaldfjøs som er bygd i tre, har varmegjenvinning fra melketanken hvor varmen fordeles til kontor, bad og en stor gang, og så har vi jo solceller på taket. Vi skiftet også nylig til LED-belysning.

Fjøset har et ganske jevnt fordelt strømforbruk på rundt 75 000 kWh i året.  

Tidlig ute med solcelleanlegg

Finn Roger og Aree var relativt tidlig ute med å anskaffe seg et solcelleanlegg, særlig med tanke på et privat anlegg på denne størrelsen. Anlegget ble installert og satt i produksjon i 2017/2018, og totalt installert effekt er 60 kWp. Det er til sammen 272 solcellepaneler, som dekker rundt 500 kvm av fjøstaket. Anlegget har tre vekselrettere av merket Fronius.

- Det startet egentlig med at jeg gikk inn på solkart.no for å sjekke hvordan utgangspunktet var med tanke på solenergi på vår eiendom, forteller Finn Roger. – Kartet viste at fjøset vårt er svært velegnet for strømproduksjon med solceller.

Dette ble begynnelsen på et samarbeid mellom bonden og Averøy Elektro som installerte anlegget. Finn Roger er veldig fornøyd med både dette samarbeidet, og med hvordan anlegget har fungert i drift.

Må nedstrupe strømproduksjonen på de mest solrike dagene

- Det røk en vekselretter ganske raskt etter installasjonen, men denne ble byttet umiddelbart, sier Finn Roger. - Teknisk sett har alt fungert knirkefritt.

En ting han ikke er fullt så fornøyd med, er at anlegget må strupe ned produksjonen på de fineste solskinnsdagene.

- Dette har å gjøre med størrelsen på hovedsikringen i fjøset, forklarer Finn Roger. – Vi var jo tidlig ute med et forholdsvis stort solcelleanlegg, og kompetansenivået på det tidspunktet var - ikke uventet - noe lavere enn det er i dag. Beregningene for hvor mye strøm som ville produseres traff ikke helt, og vi produserer tidvis for mye strøm i forhold til hovedsikringen, noe hverken hovedgrossist eller nettselskap var klar over. Resultatet er at vi normalt må strupe ned produksjonen på de mest solrike dagene. Vi kunne altså produsert mer enn vi faktisk gjør.

Finn Roger forteller at han følger nøye med på produksjonen fra anlegget via en app, og hver mandag loggfører han tallene fra foregående uke. Han sier at produksjonen fra anlegget ligger på mellom 55 000 kWh – 60 000 kWh per år etter nedstruping.

Tidlig dialog med nettselskapet er viktig

Finn Roger er tydelig på at bønder som er interessert i å investere i solceller på gården bør ta kontakt med det lokale nettselskapet tidlig i prosessen.

- Vi har heldigvis hatt et godt samarbeid med vårt lokale nettselskap, NEAS, og NEAS og Averøy Elektro har kommunisert bra, understreker Finn Roger. – Men det er jo slik at strømnettet ute i distriktene i vårt langstrakte land per nå ikke nødvendigvis har kapasitet til å ta imot all overskuddsstrømmen hvis det blir veldig mange strømproduserende anlegg rundt forbi. Så før du går i gang med å montere et solcelleanlegg, snakk med nettselskapet ditt om hva som er mulig!

Vekselrettere

Vurderer batteri for overskuddstrøm

Finn Roger har selv vurdert å investere i et batteri for å lagre overskuddstrøm fra solcelleanlegget.

- Dette er en teknologi jeg følger med på, og jeg har allerede hatt samtaler med Averøy Elektro om dette, sier han. – Men, slik jeg ser det er det ennå for dyrt, og jeg tror det er noen potensielle fallgruver her som jeg ønsker å ha bedre oversikt over før jeg går til det steget å gjøre et kjøp. Drømmen min er for så vidt å ha både batteri og eltraktor på gården, men jeg tror nok dette ligger litt lengre frem i tid, så kanskje det får bli når neste generasjon driver bruket.

Miljøvennlig investering, men mangel på støtte

Investeringskostnaden kom på cirka en million kroner. Finn Roger og Aree mottok ingen støtte.

- Politikere snakker jo så fint om det grønne skifte, påpeker Finn Roger. – Ifølge appen for solcelleanlegget mitt, har vi nå spart samfunnet for 100 tonn CO2 på tre år. Jeg er ikke helt ‘miljøidiot’, men en del av motivasjonen min for å gjøre dette tiltaket er nettopp miljøet og fremtiden til barnebarna mine. Men litt økonomisk støtte til investeringen – nei, det var umulig å få.

Enova gir støtte til solceller på private boliger og fritidsboliger, men ikke til solceller på næringsbygg. Innovasjon Norge har siden 2017/2018 åpnet for å kunne støtte solceller på visse betingelser – les mer om støtteordningen her.

Anlegget på Oppistua er med i den såkalte Elsertifikatordningen. Elsertifikater er en støtteordning for produksjon av fornybar strøm.

- For å si det rett ut, slik det er nå er det ikke verdt en dritt å være med i denne ordningen, sukker Finn Roger. – Det jeg får betalt for elsertifikatene som jeg selger tror jeg neppe vil dekke hva jeg betaler for å være med i ordningen en gang! Politikerne bør sette seg inn i hva realitetene er.

Salg av strøm

Finn Roger er klar på at den beste lønnsomheten når det gjelder solenergi, ligger i å bruke mesteparten av den egenproduserte strømmen til eget forbruk. Når man bruker strømmen selv sparer man selve strømprisen, avgifter og deler av nettleia, mens når man selger strøm ut på nettet er det som regel bare til spotpris.

Anlegget til Finn Roger og Aree er relativt stort, og en del kWh ender opp med å bli sendt ut i nettet.

- Det er klart, mange kraftselskaper er ikke interessert i å kjøpe solstrøm til en god pris, sier Finn Roger. – Noen har riktignok en bedre pris enn spotpris, men da ofte med begrensninger som at den gode prisen bare gjelder for et visst antall kWh. Vi får spotpris, og med lav spotpris så er det ikke ‘big business’ å selge mye strøm.

Finn Roger tror likevel ikke de ville gått for et mye mindre anlegg skulle de gjort det om igjen.

- Jeg tror strømprisen vil gå opp, og at det over tid vil bli ganske greit også å selge strøm, sier han. – Og selvfølgelig, når prisen er så høy som den er nå (september 2021), så er det ganske så hyggelig med en faktura på bare 292 kroner for august måned. Naboen har et ganske likt fjøs som oss, og fikk en faktura på rundt 11 000 kroner for samme periode.

Finn Rogers tips:

Totalleverandør: Gå for en totalleverandør som kan gjøre hele jobben fra A til Å - har hørt om tilfeller hvor ‘oppstykking’ av oppdraget har ført til problemer.

Nettselskapet: Ta kontakt med nettselskapet tidlig i prosessen.

Elsertifikatordning: For de fleste bønder vil det ikke være verdt å være med i Elsertifikatordningen – inntektene står ikke i stil med inngangsbilletten for å være med i ordningen.