Hva vet kunstig intelligens om mat og landbruk?

Siden selskapet Open AI lanserte chatroboten ChatGPT rett før jul, har den fått stor oppmerksomhet verden over. Vi tok en «prat» med den mye omtalte roboten for å finne ut hva den vet om mat og landbruk.

Alle direkte spørsmål i denne artikkelen er besvart av ChatGPT, og gjengitt uten redigering.

Men aller først – hva er egentlig ChatGPT?

ChatGPT er en type av kunstig intelligens-programvare kjent som en "Language Model". Progamvaren er utviklet og trent av forskningsforetaket OpenAI for å forstå og generere naturlig språk. Den kan brukes til å svare på spørsmål, generere tekst og utføre andre oppgaver som krever forståelse av naturlig språk.

ChatGPT er basert på en teknologi kalt transformer-modeller, som har vist seg å være svært effektive i å forstå og generere naturlig språk.

ChatGPT har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, blant annet fordi tjenesten kan brukes til å svare på skoleoppgaver. Andrea Holm Tanderø, som er elev ved Elvebakken videregående skole, bestemte seg for å teste denne tjenesten på en innleveringsoppgave før jul. ChatGPT skrev hele oppgaveteksten for henne, og hun fikk karakteren 5.

Så hva dukker opp når vi stiller ChatGPT dagsaktuelle spørsmål innen mat og landbruk?

Her er noen av svarene vi fikk:

Hva er bærekraftig matproduksjon?

Bærekraftig matproduksjon er en metode for å produsere mat som tar hensyn til økologiske, sosiale og økonomiske aspekter. Det innebærer å produsere mat uten å skade miljøet, å sikre etisk behandling av dyr og arbeidere, og å sikre langsiktig økonomisk bærekraft for produsentene. Bærekraftig matproduksjon kan også innebære å redusere avhengigheten av kunstgjødsel og pesticider, å øke jordens fruktbarhet og å fremme biologisk mangfold.

Kan du forklare oss hva et matsystem er?

Et matsystem refererer til alle aktivitetene som er involvert i å produsere, distribuere og konsumere mat. Det inkluderer jordbruk, fiske, skogbruk, produksjon av matvarer, transport, lagring, distribusjon, salg og konsum av mat. Det omfatter også økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige aspekter av matproduksjon og konsum.

Et matsystem kan være lokalt eller global, og kan være preget av økologisk eller konvensjonell jordbruk, stor eller liten skala produksjon, tradisjonell eller moderne teknologi, og ulike distribusjonskanaler. Målet med et matsystem bør være å sikre en bærekraftig matforsyning og å oppfylle befolkningens ernæringsbehov. Det bør også ta hensyn til sosiale og økonomiske aspekter av matproduksjon og konsum, og å redusere negative miljøeffekter.

Hva kjennetegner norsk matproduksjon?

Norsk matproduksjon kjennetegnes av flere faktorer:

Rike ressurser: Norge har et rikt utvalg av marine ressurser, som fisk og skalldyr, samt et variert klima som gir muligheter for å dyrke et bredt spekter av avlinger.
Bærekraft: Norsk matproduksjon har et fokus på økologisk og bærekraftig jordbruk, og mange bønder og produsenter jobber for å redusere sin miljøpåvirkning.
Kvalitet: Norske matprodusenter har et rykte for å produsere høykvalitets matvarer, og mange har fått anerkjennelse for deres produkter internasjonalt.
Innovasjon: Norsk matproduksjon har et stort fokus på å utvikle nye produkter og teknologi for å øke produktiviteten og forbedre kvaliteten på maten.
Fokus på lokal og nasjonal produksjon : Norsk matproduksjon har et fokus på å produsere mat for det lokale og nasjonale markedet, og mange matprodusenter har fokus på å produsere lokale spesialiteter.
Terskel for import : På grunn av høye avgifter og tøffe sanitære og helseregler kan det være høy terskel for import av matvarer til Norge.
Økende etterspørsel etter økologisk og kortreist mat: I Norge er det økt fokus på økologisk og kortreist mat, og det er en økende etterspørsel etter disse type matvarer.

Hva dyrker vi mest av i Norge?

I Norge dyrkes det en rekke forskjellige avlinger, men noen av de viktigste inkluderer:

Korn: Bygg, havre og hvete er viktige kornsorter som dyrkes i Norge. De brukes til å lage brød, kjeks og andre bakervarer.
Poteter: Poteter er en viktig avling i Norge, og brukes til å lage en rekke matvarer, inkludert potetmos og potetgull.
Grønnsaker: Norge dyrker et bredt utvalg av grønnsaker, inkludert gulrøtter, løk, tomater, kål og poteter.
Frukt: Norge dyrker en rekke frukt, inkludert epler, pærer, plommer og jordbær.
Kjøtt og melk: Norge er kjent for å produsere høykvalitets kjøtt og melk fra sau, ku og geit.
Fisk og skalldyr : Norge er en stor produsent av fisk og skalldyr, og har et bredt utvalg av marine ressurser som er viktige for landets økonomi og matproduksjon.
Skogbruk : Norge har rike skogressurser og skogbruk er en viktig næring i landet. Tømmer, papir og cellulose er de viktigste produktene fra skogbruk.

Skjermdump fra ChatGPT - som viser at man kan få litt forskjellige svar på det samme spørsmålet

Kan vi si at landbruket har et samfunnsoppdrag?

Har landbruket et samfunnsoppdrag?

Landbruket har flere samfunnsoppdrag som spenner fra å produsere mat til å ivareta natur og miljø og å bidra til økonomisk vekst og sosial utvikling i lokalsamfunnene.

Matproduksjon: Landbruket har et viktig samfunnsoppdrag å produsere mat til befolkningen. Dette innebærer å sikre en bærekraftig matforsyning og å oppfylle befolkningens ernæringsbehov.
Bærekraft: Landbruket har et ansvar for å ivareta jordens helse og å redusere negative miljøeffekter av matproduksjonen.
Økonomisk vekst: Landbruket kan bidra til økonomisk vekst ved å skape arbeidsplasser og øke eksportinntektene til landet.
Sosial utvikling: Landbruket kan bidra til sosial utvikling i lokalsamfunnene ved å skape arbeidsplasser og øke tilgangen til mat.
Kulturarv : Landbruket kan være en viktig kulturarv for mange lokalsamfunn, og kan bidra til å bevare kulturtradisjoner og lokal matkultur.
Biodiversitet : Landbruket har også et ansvar for å bidra til å bevare og øke biologisk mangfold.
Klimatilpasning: Landbruket har også et ansvar for å bidra til å tilpasse seg klimaendringene og redusere klimaavtrykket.

Norges Vel jobber mye med småskala bønder, ikke minst i de utviklingsprosjektene vi har i Afrika. Hvordan defineres småskala bønder?

Småskala bønder er jordbrukere som har et lite jordbruksområde og ofte bruker manuelle metoder for å dyrke avlinger. De kan ha et begrenset antall dyr eller en liten mengde jord. Småskala bønder ofte fokuserer på å produsere lokal mat for lokale markeder, og kan bruke økologiske eller regenerative metoder for jordbruk. Småskala bønder kan være mer fleksible og tilpasningsdyktige enn større jordbruksbedrifter, og kan bidra til å øke biologisk mangfold og skape bærekraftige landbrukssystemer.

Hva er regenerativt landbruk?

Regenerativt landbruk er en tilnærming til jordbruk som fokuserer på å gjenoppbygge og øke biologisk mangfold, øke jordens fruktbarhet og øke produktiviteten gjennom å imitere naturlige økosystemer. Dette kan gjøres ved å bruke metoder som økt dyrking av planter og trær, økt bruk av gjødsel fra husdyr, økt bruk av økologiske metoder for å kontrollere skadedyr og ugress, og å redusere eller eliminere bruken av kjemikalier. Målet med regenerativt landbruk er å skape bærekraftige landbrukssystemer som kan forbedre jordens helse og øke produksjonen av mat over tid.

Et annet begrep som går igjen i denne sammenhengen er agroøkologi. Hva er det?

Agroøkologi er en vitenskapelig tilnærming til jordbruk som fokuserer på å skape bærekraftige og økologisk baserte landbrukssystemer. Det inkluderer å bruke økologiske metoder for å dyrke avlinger, samt å vurdere økologiske og sosiale aspekter ved landbruket. Agroøkologi legger vekt på å øke biologisk mangfold, redusere avhengigheten av kjemikalier og redusere negative effekter på miljøet.

Så helt til slutt. Det sies at de norske landbruksoppgjøret er så kompliserte at de færreste kan forklare dem. Kan du forklare det norske landbruksoppgjøret?

Det norske landbruksoppgjøret er en avtale mellom regjeringen og de norske jordbruksorganisasjonene som fastsetter rammebetingelsene for norsk jordbruk for det kommende året. Oppgjøret inneholder elementer som priser på jordbruksprodukter, tilskudd til jordbruket og regler for produksjon og distribusjon av matvarer.

Forhandlingene skjer hvert år mellom jordbruksorganisasjonene og regjeringen, og ledes av Jordbruksforhandlingene, som er et organ opprettet av regjeringen for å lede forhandlingene. Oppgjøret er svært viktig for jordbrukerne, da det kan ha en stor påvirkning på inntektene deres.

Oppgjøret består også av en rekke avtaler, som er inndelt i fire hovedområder: priser og tilskudd, produksjonsvilkår, markedsregulering og forvaltning. Hvert område har sine egne mål og krav som skal ivaretas for å sikre en bærekraftig og lønnsom landbrukssektor i Norge.

Ny teknologi – skremmende eller spennende?

Norges Vels kommunikasjonssjef, Leif-Arne Kristiansen, har «intervjuet» ChatGPT til denne artikkelen. Han ser både spennende muligheter og noen problemer med denne type teknologi.

–Det åpenbart spennende er å ha tilgang til store mengder tekst og data som en samlet kunnskapsbase på denne måten. At stordata og kunstig intelligens jobber seg gjennom store mengder data i løpet av rekordtid og presenterer så adekvate svar som dette er imponerende. Her er det mange fordeler og muligheter som kan gi oversikt over komplekse tema på kort tid, sammenstille data og presentere det på en god og oversiktlig måte.

Og så gjelder det samtidig å være klar over begrensninger og problemer.

Hvordan kan dette brukes som et nyttig verktøy, som bidrar til refleksjon og læring

–Det som ikke finnes i databasen, blir heller ikke med i svaret fra tjenester som ChatGPT. Dette er også en prøveversjon, en såkalt Beta-versjon, og tjenesten opplyser selv at informasjon som har kommet til etter 2021 ikke er med.

I en skolesammenheng er det også problematisk hvis tjenesten misbrukes, noe skolene må finne en løsning på. Hvordan kan dette brukes som et nyttig verktøy, som bidrar til refleksjon og læring i stedet for å ukritisk gi svar på oppgaver?

For oss som er vant til å sette oss inn i, og bearbeide, store mengder tekst kan dette bli et veldig nyttig verktøy. Tiden vi i dag bruker på å lete og lese kan vi kanskje i enda større grad bruke til å utfordre eksisterende tekst og ideer. På denne måten blir egenskaper som vurderingsevne, kritisk tenkning og kildekritikk enda viktigere fremover, avslutter Leif-Arne Kristiansen.