Norges Vels arbeid med samvirke 

170 år med kunnskapsbygging, tilrettelegging og praktisk utviklingsarbeid

Norges Vel har vært sentral i arbeidet med å utvikle kunnskap og støtte opp under samvirker helt siden det første meierisamvirket ble etablert i 1856.

Nå opplever vi en fornyet interesse for samvirker, både innen matsektoren og ellers. Vi kan med stolthet si at dette er noe vi har jobbet med lenge, og at det fortsatt er et satsingsområde for oss.

Samvirkemodellen er et viktig verktøy for økt inntekt, bedre forutsigbarhet, en mer balansert maktfordeling og økt lokal verdiskaping.

Gjennom samvirkene kan matprodusenter eller andre eie og styre utviklingen i sine egne bedrifter. Samvirker er økonomiske bedrifter som styrer med utgangspunkt i kortsiktig og langsiktig nytte for eierne. I det internasjonale arbeidet vårt erfarer vi at den norske samvirkemodellen sees på som en foregangsmodell.

De norske erfaringene med samvirker er tett knyttet opp mot den internasjonalt anerkjente definisjonen på samvirker (International Cooperative Alliance, 1995): 

“Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker gjennom en demokratisk styrt virksomhet som de eier i fellesskap.”

Nedenfor kan du lese mer om Norges Vels samvirkehistorie, og hvordan vi arbeider med samvirkeorganisering i dag, både i Norge og internasjonalt.

Samvirke
Norge

Samvirke
internasjonalt

Norges Vel og samvirkehistorien

Norges Vel bidro til å opprette Norges første samvirke i 1856, meierisamvirket i Rausjødalen i Nord-Østerdalen. På denne tiden var det store samfunnsendringer på gang, noe som skulle endre gårdsdriften fra selvforsyning til produksjon for salg.

Norges Vel var aktiv i å bygge ut landbruksskoler over hele landet, blant annet det som skulle bli forløperen til Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Ystere og fjøsrøktere fra Sveits ble innleid for å undervise norske bønder i bedre dyrestell og melkehåndtering.

I Nord-Østerdalen produserte de etter hvert mer melk enn de trengte. En reisende agronom engasjert av Norges Vel, kunne fastslå at melka i fjellområdene egnet seg godt til ost.

Dermed var ideen om å starte et meieri skapt. 40 melkebønder fra Tolga gikk sammen og meierisamvirket Rausjødalen ble etablert. Dette ble forløperen til dagens TINE SA. 

Etablerte Samvirkeutvalget

I perioden 1890-1910 begynte forståelsen for samvirke som selskapsform for alvor å slå rot både i Norge og flere europeiske land. Og i nesten hundre år hadde Norges Vel ansvar for å holde oversikt over samvirker og utvikle samvirkekunnskap i Norge.

Dette arbeidet ble gjort av Samvirkeutvalget som ble etablert i 1910. Utvalget bestod den gang av representanter fra Norges Kooperative Landsforening (nå Coop Norge), Landhusholdningsselskapenes Fellesindkjøpsforening (nå Felleskjøpet Agri) og Norges Vel.

Med etableringen av Samvirkeutvalget innledet Norges Vel en ny epoke i samvirkeutviklingen. Utvalgets oppgaver var å:

• Spre opplysninger om samvirke

• Utrede spørsmål og problemer innen samvirkebevegelsen

• Stimulere til samarbeid mellom samvirkeorganisasjonene

• Samordne samvirkeorganisasjonenes innsats på spesielle områder herunder støtte til og informasjon om samvirke i u-land (fra 1978).

På det meste hadde Norges Vel seks ansatte som jobbet med samvirke på 1920-tallet. Norges Vel var sekretariat for utvalget fram til og med 2006, året før det ble lagt ned.  

Sentral i arbeidet for en norsk samvirkelov

I 2007 ble det endelig vedtatt en egen lov for samvirker (samvirkelova). Loven skulle styrke samvirke som selskapsform på tvers av sektorer og gjøre den til et mer reelt alternativ til andre selskapsformer.

Norges Vel var aktivt med i forarbeidet til loven. Dagens samvirkelov er tett knyttet opp mot de sju internasjonalt anerkjente samvirkeprinsippene, og ICA sin definisjon på samvirker.

Men allerede i 1902 startet arbeidet med å få en samvirkelov, og et første lovforslag kom i 1922.

Stiftet interesseorganisasjon for samvirker

Samvirkene (tidligere Samvirkesenteret) ble opprettet da samvirkeloven ble innført i 2008.

Interesseorganisasjonen skal blant annet bidra til kunnskapsheving om samvirke som foretaksform. De skal også arbeide for gode rammevilkår for samvirkeforetak og utgjøre et senter for utveksling om og mellom samvirkeforetak.

I 2022 representerer Samvirkene 2.8 millioner medlemmer, 94.000 ansatte og 250 milliarder i omsetning.

Norges Vel var en av stifterne og er i dag en hovedbidragsyter og fast styremedlem sammen med Norsk Landbrukssamvirke, Norges Råfisklag, Coop Norge SA, NBBL, Kredinor og Landkreditt SA.  

Samvirker i Norge i dag

Vi er stolte av at de store samvirkeorganisasjonene i Norge er medlem i Norges Vel.

Det er landbrukssamvirkene Tine SA, Nortura SA, Felleskjøpet Agri og Landkreditt bank. Og det er Norges Skogeierforbund som representerer samvirkene i skogbruket, forbrukersamvirket Coop Norge SA og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) som representerer de norske boligsamvirkene.

Norges Vel opplever at det er stadig mer interesse for samvirke som økonomisk samarbeidsform, der eiernes nytte står i sentrum, og verdiskapingen går tilbake til lokalsamfunnene.

Nedenfor kan du lese om tre av samvirkene vi har bidratt til å etablere.

Bygdeservice er en lønnsom tilleggsnæring for bønder

Mange bønder har kompetanse og landbruksredskap som kan være til stor nytte for lokalsamfunnet. Norges Vel så potensialet i at bøndene organiserte seg for å levere ulike tjenester, og i dag omsetter bygdeservicelagene for flere titalls millioner kroner årlig.

Hvert bygdeservicelag er registrert som samvirke, der hovedaktiviteten er knyttet opp mot bønders tilleggsnæringer. Bygdeservicelagene tar på seg oppdrag for kommuner, bedrifter, privatpersoner og andre. Tjenestene kan variere fra snørydding, transport, bygg- og vedlikehold, til vaktmestertjenester og vikar- og konsulentoppdrag. Ideen kom opprinnelig fra Sverige, men ble introdusert i Norge i 1992 med sterk medvirkning fra Norges Vel.

Samvirkeformen gir rom for at hver bonde kan være selvstendig næringsdrivende, samtidig som laget framstår som en enhet utad. Å bidra til god organisering og avtaler i hvert Bygdeservicelag har vært en viktig oppgave for Norges Vel. Bygdeservice Norge er paraplyorganisasjon for bygdeservice-samvirkene.

Norsk bruksgenbank fremmer eldre norske korn- og grønnsakssorter

Tap av biologisk mangfold er en av de største truslene mot matsikkerheten. Derfor tar Norsk Bruksgenbank frem igjen eldre norske og nordiske plantesorter som har andre egenskaper enn dagens sorter.

Norsk bruksgenbank SA ble etablert høsten 2018 av Norges Vel og medeierne Økologisk Spesialkorn DA, Solhatt Økologisk Hagebruk AS og Gullimunn AS.

Norsk Bruksgenbank oppformerer og tilgjengeliggjør eldre norsk og nordisk plantegenetisk materiale og sikrer genetisk mangfold i norske sorter. Plantesorter som kan bidra til både matsikkerhet, nye næringsmuligheter og økt mangfold til forbrukerne.

Sammen med bruksgenbanken har Norges Vel etablert et betydelig demonstrasjons- og oppformeringsfelt på Hellerud gård, med mer enn 100 kornsorter. Arbeidet inkluderer oppformering av frø, lagring og systematisering av norske og nordiske eldre plantemateriale, samt utsending til aktuelle dyrkere.

Norsk Matraps utvikler nye produkter av norsk raps

Norsk Matraps SA er en samvirkeorganisasjon som består av 164 andelseiere. Produsentene er i stor grad bønder i tidligere Østfold fylke.

Den prisvinnende kaldpressede rapsoljen ODELIA er flaggskipet til Norsk Matraps SA. Odelia er et lite norsk oljeeventyr som handler om rapsolje fra solgule landskap på Østlandet. Det startet i 2001 da nærmere 60 Østfoldbønder etablerte Norsk Matraps SA for å videreutvikle produksjon av raps som et nytt og lønnsomt satsingsområde.

Sammen med landets beste forskere fant bøndene frem til frøsorter og produksjonsmetoder som sikrer en ernæringsmessig sunn og trygg rapsolje av ypperste kvalitet.

Norges Vel var med på å starte eventyret, og holdt sekretariat for samvirket i startfasen. Vi bidro blant annet med idé- og konseptutvikling, prosessledelse, organisering av dyrkerne og rådgivning for kommersialisering.

Norges Vel som spesialist på samvirkebistand

Den norske samvirkemodellen blir sett på som en foregangsmodell, her kan du lese hvorfor.

Utover 70-tallet begynte Samvirkeutvalget å se på behovet og ønsket om å jobbe internasjonalt. En samvirkekonferanse ble arrangert i 1978 for å se nærmere på hvordan. «Samvirkebevegelsen i u-hjelpsarbeidet. Hvilke ressurser har vår samvirkebevegelse som kan nyttes i dette arbeidet, og hvordan bør ressursene nyttes?».

Året etter ble den første av mange avtaler med Norad inngått. Norges Vel fikk en koordinerende rolle i utviklingsarbeidet gjennom Samvirkeutvalget. Dermed fikk Norges Vel sin første ansatt med ansvar for internasjonalt samarbeid.

Arbeidet innebar hjelp til rekruttering av eksperter, kursvirksomhet, informasjonsarbeid, jobbe fram samarbeidsavtaler med partnere og gjennomføring av konkrete prosjekter. Arbeidet ble etter hvert omfattende, og fra 1982 ble utviklingsarbeidet styrt direkte fra Norges Vel, ikke via Samvirkeutvalget.

Formalisert samarbeid internasjonalt

I 1989 ble samarbeidsorganet Norwegian Centre for International Cooperative Development (NORCOOP) etablert av samvirkeorganisasjonene og Norges Vel.  NORCOOPs mål var å «medvirke til å bedre de sosio-økonomiske forholdene i utviklingsland, gjennom samvirkeutvikling og støtte til primærprodusentenes organisasjoner».  Prosjektarbeidet omfattet både organisasjonsutvikling på nasjonalt og regionalt plan innenfor samvirke, med særlig vekt på opplæring av medlemmer og ledere.

I denne tidlige perioden ledet eller deltok Norges Vel aktivt i flere samvirkeprosjekter, blant annet:  

• Vest-Afrika: Opplæringsprogram for medlemmer og tillitsvalgte i regionen. Et samarbeidsprosjekt med International Cooperative Alliance i Vest-Afrika.

• Nicaragua: Oppbyggingsarbeid etter borgerkrigen på 1990-tallet, gjennom å utvikle landbrukssamvirker. Målet var å forbedre levekår for bønder på små og mellomstore landbrukseiendommer. Samarbeid med landbrukssamvirkene i Norge og Norges Bondelag.

• Guatemala: Støtte til utvikling av kvinnesamvirker.

Interesseorganisasjon for samvirker i Mosambik

Norges Vel har vært engasjert i jordbruks- og næringsutviklingsprosjekter i Mosambik siden 2002. Først innen soya, og senere innen blant annet såfrø og cashewnøtter. I begynnelsen ble selskapene som Norges Vel jobbet med satt opp som aksjeselskaper.

Som i mange andre land i Afrika var samvirkeselskapene tett knyttet til myndighetene. Lovverket for samvirker var ikke tilpasset det private næringslivet og den eierinvolveringen som bønder eller andre ønsket.

Etter ti år med innsats, blant annet fra Norge Vel, fikk Mosambik i 2009 et nytt lovverk for det de kaller moderne samvirker.

Den nye loven omhandler blant annet hvordan et samvirke skal dannes, hvem som har rett til å stemme, hvordan delegater skal velges og rammer for hvordan kapitalen skal forvaltes og brukes.

Den mosambiske interesseorganisasjonen for moderne samvirker (AMPCM) ble dannet i 2009/2010. Målet er å bygge samvirker som er basert på verdiskaping og sosial nytte for eierne. De jobber også for at flere som i dag er uformelt organisert, i større grad kan organisere seg formelt som samvirker. I dag jobber organisasjonen innen flere sektorer, som bolig, helsevesen, landbruk og kunst.

Den nye samvirkeloven i Mosambik har blitt et viktig instrument for samvirkene. Den bygger opp under at økonomi er grunnleggende i et samvirke, men uten å gå på bekostning av den sosiale nytten for eierne.

Sammen med flere andre organisasjoner, støtter Norges Vel i dag både det generelle utviklingsarbeidet i organisasjonen AMPCM og deres spesifikke arbeid med å bygge sterke samvirker i landbrukssektoren nord i landet.

Samvirke for tilapia-produsenter på Madagaskar

Norges Vel har arbeidet med å utvikle verdikjeden for tilapia-fisk på Madagaskar siden 2011. Sammen med de lokale produsentene etablerte vi samvirkeunionen Tilapia de l’Est (TDE) i 2014. I dag består TDE av åtte samvirker med rundt 500 medlemmer. Nåværende støtte til TDE fases ut etter 2023, når samvirket har oppnådd tilstrekkelig produksjon og kompetanse til å stå på egne ben.

Med eksterne spesialister fra Asia, Norge og Afrika har TDE lært opp lokale teknikere på klekkeriet i avl- og yngelproduksjon. De bidrar til opplæring i TDEs modell for klimatilpasset og lønnsom tilapia-oppdrett. Medlemmene får også opplæring i grunnleggende regnskap og lønnsomhetsberegning, og i samvirkelovene på Madagaskar og hvordan opprette og styre et samvirke. Det er også stor oppmerksomhet på likestilling og kvinners deltakelse. Kvinner utgjør i dag 31 prosent av samvirkemedlemmene.  

Madagaskars minister for fiskeri og blå økonomi har anerkjent TDE sin verdikjedemodell for tilapia-oppdrett som en foregangsmodell i landet. 

TDE er fullt ut eid og styrt av produsentene. Gjennom samvirket får småskalaprodusentene storskalafordeler og tilgang til nye og stabile markeder. Dette har bidratt til at medlemmene gjennom årene har firedoblet produksjon og lønnsomhet. Samtidig øker matsikkerhet gjennom større tilgang til og konsum av sunne fiskeproteiner for folk flest på Madagaskar.

De siste årene har TDE også jobbet mer med lobbyvirksomhet ovenfor myndighetene knyttet til korrekt skattlegging av samvirkeunionen, de lokale samvirkene og produsentene. Det er også behov for levedyktige rentevilkår på lån for små og mellomstore bedrifter for ytterligere vekst og for at flere skal kunne bli med i modellen uten bistandsmidler.