Plantemangfold – en forsikring om mat i fremtiden
I Norsk bruksgenbank tar vi vare på og oppformerer eldre norske og nordiske sorter av korn og grønnsaker.
Økende tap av biologisk mangfold er en av de største truslene mot matsikkerheten. Derfor blir det stadig viktigere å ta vare på vårt plantemangfold.
Norsk Bruksgenbank tar vare på plantegenetisk materiale og sikrer genetisk mangfold i norske korn- og grønnsakssorter. Disse plantesortene kan bidra til både matsikkerhet, nye næringsmuligheter og økt mangfold til forbrukerne.
Matsikkerhet
Matsikkerhet dreier seg om at alle skal ha tilgang til nok og trygg mat – også i krisetider.
Men matsikkerheten utfordres fra flere kanter. Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser de siste årene har satt matsikkerhet høyt på dagsorden – både i Norge og internasjonalt.
Økt selvforsyning basert på et større mangfold av arter blir derfor viktigere fremover.
Klimautfordringer
Klimaendringer øker behovet for mangfold. Vi går mot varmere sommer og lengre vekstsesong. Noen steder lengre perioder med tørke og andre steder perioder med mer regn. Lengre vekstsesong kan gi økte avlinger, forutsatt at vi har sorter som kan utnytte den lange sommeren.
Samtidig kan flerårige planter som er tilpasset en kald, men stabil vinter få problemer med kort og ustabil hvileperiode. Varmere og våtere klima fører sannsynligvis til at vi får inn nye plantesykdommer og da trenger vi nye resistente sorter.
Kornmangfold
Flere sorter gir variasjon i egenskaper, smak og næringsinnhold.
I Norge dyrker vi i dag mest bygg, dernest havre, hvete og litt rug. Fra de første kornplantene ble sådd og dyrket for over 10 000 år siden har bønder høstet såkorn av de beste plantene i åkeren. Slik har kornsortene blitt gradvis bedre tilpasset klima og vokseforhold, og avlingene har økt.
De ulike kornslagene krever ulike vekstforhold, og de har ulike bruksområder. Andre kornsorter enn de vi bruker i dag har også andre egenskaper. Bakeegenskaper, næringsinnhold og smak kan variere og gi et økt mangfold av produkter.
Urkorn
Urkorn utgjør mesteparten av det som omtales som spesialkorn, og er en samlebetegnelse på de opprinnelige kornartene enkorn, emmer og spelt.
Urkornet kjennetegnes ved at det gir lavere avlinger og ofte har høyere næringsinnhold og mindre stivelse. Mange synes urkorn er lettere å fordøye, har mer konsentrert smak og aroma, og har et mykere gluten sammenliknet med moderne hvete.
Kulturkorn
Kulturkorn er gamle uforedla kornarter som landhvete, svedjerug og svarthavre, samt bygg og havre av uforedla sorter.
I Norge har vi egne landraser som har vært grunnlaget for norsk kornforedling. I tillegg har gamle sorter som er litt mer foredlet, for eksempel Domen bygg som ble utviklet på 1950-tallet, fått økt interesse.
Enkorn
Enkorn i vill form regnes som det første kornet som ble brukt til menneskemat. Kultivering startet for over 10 000 år siden. Emmer er stamfar til både hvete og spelt, viser nyere genforskning.
I Norge er spelt klart størst av urkornene. Spelt har gode bakeegenskaper og kan erstatte hvete. Mange hveteintolerante tåler ofte bakevarer basert på speltmel.
Oppformering og dyrking av urkorn
Urkorn har et godt rotsystem, trenger lite gjødsel, klarer seg bedre mot ugress, tørke og tåler mer nedbør sammenlignet med moderne kornarter.
Omsetning av såkorn er strengt regulert. Ved økt etterspørsel etter urkorn vil tilgangen på såkorn være krevende.
Les også: De siste hundre årene er plantemangfoldet i landbruket vårt redusert betraktelig. Men hvilken betydning har dette?
Siden 2007 har gårdbruker Johan Svärd undersøkt og tatt i bruk de gamle nordiske kornsortene i landets eneste gårdsbruksgenbank for korn. Denne virksomheten ble i 2018 videreført til Norsk Bruksgenbank SA. Bruksgenbanken ble etablert og drives av Norges Vel i samarbeid med Økologisk spesialkorn DA, Solhatt Økologisk Hagebruk og Gullimunn og omfatter både korn og grønnsaker.
Økologisk Spesialkorn DA (Sigdal mølle) er sertifisert for å drive omsetning av såkorn hvor oppformering av urkorn skjer hos godkjente dyrkere tilknyttet virksomheten. Også andre dyrkere er godkjent for å drive oppformering i et visst omfang. Ellers er bruk av eget såkorn vanlig blant dyrkerne.
Mangel på norske grønnsaksfrø
I flere århundrer har det blitt avlet frø av grønnsaker i Norge. Men i dag finnes det ingen sortsutvikling og nærmest ingen frøavl i Norge.
Avviklingen av Frøsenteret på Hellerud tidlig på 2000-tallet betydde i praksis slutten på sortsutvikling innen grønnsaker. Bortsett fra såvare av nepe og kålrot, finnes det nesten ikke norskprodusert såvare av grønnsaker på markedet i dag. Mesteparten av grønnsaksfrøene, også det som pakkes til hobbymarkedet, kommer fra utlandet.
I den nordiske genbanken NordGen bevares det ca. 250 sorter av grønnsaker og urter som stammer fra Norge. Men disse sortene er kun tilgjengelig i begrensede mengder, for å gjøre sortene tilgjengelige må de oppformeres gjennom dyrking og frøavl.
Solanepe er en av flere norske sorter som Solhatt Økologisk Hagebruk har gjort tilgjengelig gjennom frøavl. Foto: Solhatt.
Solhatt økologisk hagebruk startet med frøavl av grønnsaker i 2012, og satser blant annet på eldre norske sorter av grønnsaker som ikke har vært tilgjengelig på mange år. I 2022 er det totalt 19 gamle, norske grønnsakssorter tilgjengelig, av både hodekål, erter, bønner, neper, kålrot, tomat, løk og karve.
Typiske eldre norske sorter er kål, kålrot, neper og jærert.
Allerede fra jernalderen er det kjent at bladkål (lignende grønnkål) ble dyrket i Norge. Nepe har antakelig også vært dyrket like lenge, mens kålrot ble vanlig først på 1700-tallet. Felles for kålvekstene er at de trives bra i et relativt kjølig og fuktig klima.
Norsk Bruksgenbank styrker plantemangfoldet
Gjennom Norsk Bruksgenbank SA tar vi vare på plantegenetisk materiale og sikrer genetisk mangfold i norske og nordiske sorter. Bruksgenbanken har som mål å oppformere og tilgjengeliggjøre eldre plantemateriale for praktisk dyrking og forskning.
Les også: En viktig bank for fremtiden
Støttet av Sparebankstiftelsen DNB
Kilder: Norsk Bruksgenbank, Vitenparken, Bakeri.net, Norsk genressurssenter, Norges Vel