Frøbønne
Bønner som er dyrket fram til modning, slik som kidneybønner, tenker vi sjelden på at vi kan dyrke i Norge. Men det gjorde vi på Sørlandet tidligere, og kan gjøre på et større geografisk område i dag. Kanskje er det nettopp gamle norske sorter som gjør at vi kan dyrke mer bønner i Norge?
I dag foregår det nesten ingen frøavl i Norge av grønnsaker eller belgvekster. De store grønnsaksdyrkerne kjøper frø fra store utenlandske frøfirma, som hele tiden utvikler nye sorter som markedet ønsker. Men det finnes også gamle norske sorter, som er basert på plantemateriale som har vært brukt i Norge svært lenge, eller krysset fram for å kunne gi best mulig resultat under norske forhold.
NORDISKE GENRESSURSER
av grønnsaker for økt matproduksjon, beredskap og verdiskaping.
Prosjektleder
Samarbeidspartnere
NIBIO v/ Ingunn Vågen
Finansiering
FFL/JA
Selv om de gamle sortene kanskje ikke kan måle seg med nye sorter på produktivitet eller andre egenskaper som uniformitet og holdbarhet, betyr fravær av de gamle norske sortene norske konsumenter går glipp av både mangfold og smaksopplevelser.
Bedre rustet for klimaendringer
Gamle sorter kan være bedre rustet til å håndtere klimaendringer med påfølgende ekstremvær med både tørke og perioder med mye nedbør. Men når de ikke er i bruk vil disse egenskapene ikke vises hverken for dyrkere eller forbrukere. Det er også ved dyrking av en viss mengde at mangfoldet som gamle sorter representerer, har en betydning for beredskap, og bare når det finnes en viss mengde på markedet utgjør det en reell nytte for forbrukeren.
Når vi spiser norske bønner, er det som oftest grønne brekk- eller aspargesbønner. Men bønner av denne typen kan også dyrkes til modning, og kalles da tørkebønne (engelsk: dry beans), frøbønne eller fra gammelt av, prinsessebønne eller brune bønner. Å dyrke bønner til modning krever en lang og varm vekstsesong, og var nok grunnen til det ble gjort i liten skala på Sørlandet i gamle dager. Men klimaendringer som gir oss lengre vekstsesong vil også gi muligheter for dyrking av frøbønne i større deler av landet.
Norwegian Brown - tilbake til Norge fra Canada?
En av kulturarvsortene i frø-sortimentet til den norske frøprodusenter Solhatt økologiske hagebruk er en frøbønne ved navn Norwegian Brown. Denne sorten skal norske immigranter ha tatt med seg til Canada. Derfra har den kommet tilbake til Norge via genbanker i Canada, Tyskland og Russland.
Om denne sorten virkelig har opphav i Norge, er fortsatt usikkert. Men vi vet at det ble dyrket brune bønner til modning i Norge, det står blant annet i Olav Moens bok «Bønner» fra 1948. Frø fra denne bønnen kan du få gjennom frøfirmaet Solhatt Økologiske Hagebruk AS.
Undersøker potensialet i plantegenetisk materiale
Hovedmål i dette prosjektet å undersøke potensialet i gammelt norsk og nordisk plantegenetisk materiale for økt beredskap og matsikkerhet, med frøbønne som eksempel.
På Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin forskningsstasjon Landvik utenfor Grimstad skal det gjøres sortsforsøk i 2023 og 2024.
Det samme skal Solhatt gjøre på sine arealer på Stange ved Hamar.
I 2023 ble totalt 12 forskjellige sorter med i vekstforsøk.
I 2024 skal Norges Vel i tillegg dyrke frøbønne i litt større skala på Hellerud gård nord for Oslo.
Prosjektet skal i tillegg undersøke interessen for eldre plantegenetisk materiale fra bønner generelt blant produsenter, grossister og forbrukere og hvordan en mulig verdikjede for norske frøbønner vil se ut.