Norsk settehvitløk
Nesten all hvitløk som konsumeres i Norge i dag er importert. Nå ønsker vi å oppskalere norsk produksjon av settehvitløk, og gjennom dette sikre robust, sykdomsfritt og tilpasset plantemateriale for framtida.
Norges Vel leder prosjektet der Slæpen gård i Innlandet dyrker over 40 sorter hvitløk i forsøk, og NIBIO skal undersøke forekomst av virus, sopp og bakterier i sortene. Noen utvalgte sorter renses, og for å finne beste dyrkingspraksis skal de dyrkes både i lavlandet hos Slæpen og i fjellområdet på Datsja i Valdres sin støl, 900 meter over havet.
Gjennom prosjektet blir det holdt markdager og workshops som samler produsenter, omsetningsledd og kokker for kunnskapsdeling og inspirasjon.
NORSK SETTEHVITLØK
Prosjekteier
Norges Vel
Prosjektleder
Anne Strøm Prestvik
Prosjektperiode
Mars 2025 – Februar 2027
Samarbeidspartnere
NIBIO, Slæpen gård, Datsja
Bakgrunn
Selv om hvitløk har vært en del av norsk matkultur siden vikingtiden, har produksjonen i Norge vært marginal. I 2024 ble det importert over 1700 tonn fersk hvitløk, i tillegg til store mengder tørket og pulverisert hvitløk.
Samtidig har interessen for lokal og bærekraftig matproduksjon økt, og flere bønder har begynt å dyrke hvitløk i Norge. Men produksjonen er fortsatt avhengig av importert settehvitløk – ofte fra land med helt andre klimatiske forhold. Dette gir utfordringer med plantehelse, lav produktivitet og begrenset sortsmangfold.
Settehvitløk formeres vegetativt, og importert materiale kan medføre risiko for plantesykdommer. Regelverket er strengt, men hobbygartnere som tar med seg løk fra utlandet utgjør en særlig risiko. I tillegg er det en kjent utfordring at importert setteløk trenger flere sesonger for å akklimatisere seg til norsk klima. Norsk produksjon av settehvitløk vil derfor kunne gi både bedre tilpasning, høyere avlinger og redusere risikoen for å ta med smitte av sykdom fra importert setteløk.
Prosjektet bygger på erfaringer fra Slæpen gård i Innlandet, hvor det dyrkes over 40 sorter hvitløk, og fra Datsja i Valdres, som driver oppformering av virusrenset materiale på stølen, 900 meter over havet. Sorten Valdres, opprinnelig fra Hviterussland, har vist seg å trives i hele Norge – fra kyst til fjell. Disse erfaringene gir et solid grunnlag for å utvikle metoder for norsk produksjon av settehvitløk, og samtidig utforske mulighetene for økt verdiskaping og beredskap i norsk grøntsektor.
Mål
Prosjektet skal legge grunnlaget for oppskalering av norsk produksjon av settehvitløk. Målet er å utvikle metoder og praksis som gir sykdomsfritt, robust og produktivt plantemateriale, og samtidig dokumentere egenskaper som smak, lagringsevne og bruksområder.
Gjennomføring
Prosjektet består av fem hoveddeler:
Oppformering og dokumentasjon: Slæpen gård har over 40 sorter i forsøk, og vil dokumentere vekst og egenskaper over to sesonger.
Sykdomskartlegging: NIBIO undersøker forekomst av virus, sopp og bakterier i utvalgte sorter.
Virusrensing: Tre lovende sorter renses ved hjelp av meristemvevskultur og termoterapi.
Metodeutvikling: Erfaringer fra fjelloppformering og lavland kombineres for å finne beste praksis.
Nettverksbygging: Markdager og workshops samler produsenter, omsetningsledd og kokker for kunnskapsdeling og inspirasjon.
Forventede resultater
Økt kunnskap om sorter egnet for norsk klima og storskala produksjon.
Virusrenset plantemateriale klart for oppformering.
System for produksjon av settehvitløk med høy kvalitet.
Grunnlag for kommersiell produksjon og økt norskandel av hvitløk.
Målgrupper og nytteverdi
Prosjektet retter seg mot norske hvitløksprodusenter, hobbydyrkere og aktører i grøntsektoren. Resultatene har også overføringsverdi til andre vegetativt formerte kulturer som potet og sjalottløk, og kan bidra til beredskap og lokal verdiskaping – særlig i fjellbygdene.
Formidling
Prosjektet formidles gjennom markdager, sosiale medier, nyhetsoppslag og egne prosjektsider hos Norges Vel og samarbeidspartnerne. Målet er å spre kunnskap og engasjement rundt norsk settehvitløk og mulighetene som ligger i en robust og bærekraftig produksjon.
Visste du at …
Vikingene hadde med geirlauk til england, og man antar at det engelske ordet "garlic" er etymologisk avledet av vikingenes geirlauk.
Kilde: https://www.edimentals.com/blog/?p=25223