Integrering gjennom mat, felleskap og læring
Bilder fra en av lunsjene med norsk tradisjonsmat. Deltakerne har skrevet rapport fra kurset, og i artikkelen kan du lese noen av kommentarene deres.
Gjennom prosjektet «Matglede og Muligheter – Bygg Din Fremtid» har Norges Vel skapt en arena der innvandrere får styrket sine ferdigheter, utvidet sitt nettverk og blitt bedre kjent med norsk kultur, matkultur og samfunn.
Med Hellerud gård i Lillestrøm kommune som kursarena og mat som felles tema og samlingspunkt, har deltakerne på dette kurset fått både praktisk og teoretisk kunnskap og styrket mestringsfølelse. Med støtte fra IMDi og Lillestrøm kommune viser vi hvordan dyrking av mat, matlaging og felles måltider skaper gode og positive opplevelser som den enkelte kan bygge videre på.
MATGLEDE OG MULIGHETER
- BYGG DIN FREMTID
Land
Norge
Periode
2025
Prosjektleder
Jorunn Tønnesen
Støttet av
IMDi ordningen Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner, gjennom Lillestrøm kommune der IMDi er samarbeidspartner og delfinansierer prosjektet
Mat som brobygger
Prosjektet har hatt voksne innvandrere som hovedmålgruppe, med deltakere fra Bygdekvinnelaget og organisasjonen Kvinner A-Å. Innenfor rammene av kurset lagde vi også et opplegg for elever fra Voksenopplæringen i Lillestrøm, der de hadde tre av kursdagene. Kurset har derfor vært tilpasset ulike grupper og ulike tematiske interesser og behov.
Deltakerne har fått innsikt i norske mattradisjoner og kosthold, og hvordan natur og klima har gitt både muligheter og begrensninger for tilgang til mat og råvarer opp gjennom historien. Mange deltakere har delt egne erfaringer om dyrking, matlaging, og matens plass i ulike kulturer.
I den første økta snakket vi mye om hva som er tradisjonsmat i Norge og i hjemlandet vårt. I Ukraina har vi et ordtak; “Fortell meg om hva du spiser, og jeg skal fortelle deg hvem du er.” Det var den første gangen som jeg forstod dette.
Prosjektet har stimulert til nysgjerrighet og gjensidig læring – både mellom deltakerne og mellom kursholdere og deltakere.
Læring, fellesskap og mestring
Gjennom teori og praktiske oppgaver har deltakerne lært om norsk matlaging og dyrking av korn, grønnsaker, urter og spiselige blomster. Kurset har gitt kunnskap om ernæring og hva som er sunne produkter og matvarer, og sammensetning av helsemessige gode måltider. Dette ble satt inn i kulturelle, klimatiske, geografiske og også politiske sammenhenger der for eksempel beredskap, rett til eget såkorn, matsikkerhet, sunn mat, helse og ernæring var temaer som ble knyttet sammen.
Jeg husker spesielt at det var spennende å se gården og forskjellige typer grønnsaker. Jeg synes det er viktig å lære om norsk kultur og tradisjon for neste generasjon.
Kursdagene har vært preget av engasjement, samarbeid og godt humør, der deltakerne har vært med og høstet grønnsaker, urter og epler som ble brukt i matlagingen. Å lage mat og spise sammen har skapt rom for samtaler, erfaringsutveksling og nye vennskap i tillegg til mange nye knagger å henge det norske språket på..
Etter at vi hadde hørt om norske mattradisjoner, gikk vi ut og ble kjent med grønnsakshagen til gården. Sammen lagde vi suppe, grøt og bakte pitabrød.
Resultater og erfaringer
Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært svært positive. Kombinasjonen av klasserom-undervisning og praktiske oppgaver har vært en effektiv læringsform. Mat som tema har gjort det lettere å snakke om kultur, språk, helse og samfunn.
For elevene på Voksenopplæringen var kursdagene på Hellerud et fint avbrekk fra de vanlige skoledagene i Voksenopplæringens undervisningslokaler – et avbrekk som ble satt stor pris på og har bidratt til god motivasjon og engasjement.
Alle elevene hadde en fantastisk opplevelse på Hellerud gård. Jeg ble veldig overrasket fordi det var mer spennende enn jeg hadde trodd.
Veien videre
Selv om rekrutteringen til kurset har vært utfordrende, og ingen deltakere har gått direkte videre og fått arbeidserfaring gjennom prosjektet, har mange fått økt kunnskap, inspirasjon og nye nettverk. Erfaringene deles videre med lærere og samarbeidspartnere, og prosjektet trekkes frem som et godt eksempel på hvordan integrering, mer kunnskap om Norge og bedre norsk-kunnskaper kan styrkes gjennom praktiske, teoretiske og ikke minst sosiale aktiviteter.