Landsorter av korn er en viktig ressurs for et mer bærekraftig og robust landbruk. Men hva er det som motiverer bønder til å satse på eldre kornsorter – og hvilke tiltak er nødvendige for å styrke bevaringsdyrking i Norge?

Diskusjonen om norsk versus importert mat handler ofte om varer i butikkhyllene. Det er synlig og lett å illustrere. Men en stor del av importavhengigheten starter mye tidligere. For noen vekster allerede i åkeren – med såvaren.

Nesten all hvitløk som konsumeres i Norge i dag er importert. Nå ønsker vi å oppskalere norsk produksjon av settehvitløk, og gjennom dette sikre robust, sykdomsfritt og tilpasset plantemateriale for framtida.

Bønner som er dyrket fram til modning, slik som kidneybønner, tenker vi sjelden på at vi kan dyrke i Norge. Men det gjorde vi på Sørlandet tidligere, og kan gjøre på et større geografisk område i dag. Kanskje er det nettopp gamle norske sorter som gjør at vi kan dyrke mer bønner i Norge?

Det er fullt mulig å dyrke bokhvete i Norge og vi kunne ha produsert noe av de rundt 300 tonn med bokhvete vi importerer hvert år. Bokhvete er særlig interessant å ha i et vekstskifte med ensidig økologisk kornproduksjon, den krever lite næring og konkurrerer godt mot ugras.

Det finnes et stort mangfold av gamle korn- og grønnsakssorter som er tilpasset norske forhold, men som ikke lenger er i bruk. Gjennom Norsk Bruksgenbank tar vi disse sortene fram igjen for å sikre genetisk mangfold i norske og nordiske sorter.