Solceller og batteri: Ustuvollen seter, Dalsbygda

Fra den ofisielle åpningen av den fossifrie setra. Foto: EnergiPluss.

Fra den ofisielle åpningen av den fossifrie setra. Foto: EnergiPluss.

I Østerdalen har gårdbrukerne Hanne Østgaard Tingstad og Erling Tingstad lagt til rette for at setra deres skal bli selvforsynt med fornybar energi. Ved hjelp av solceller og batteri skal kyrne melkes på fornybar kraft. To somre med denne nye energiløsningen er over – hvordan har det egentlig gått?

Norges Vel har fulgt prosjektet i Østerdalen fra starten i 2020, og bidrar til å spre kunnskap og erfaringer til andre bønder og interesserte. Arbeidet støttes av Statsforvalteren i Innlandet. Du kan lese mer om bakgrunnen for prosjektet her.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - praktiske erfaringer med lokal strømproduksjon

Ustuvollen ligger idyllisk til ved Setersjøen i Dalsbygda. Her har Østgaardingene hatt setra i mange hundre år. I dag er det Hanne Østgaard Tingstad og Erling Tingstad som driver gård og seter med 25 – 30 melkekyr.

TEKNOLOGI: Solceller og batteri.

HVEM: Hanne og Erling Østgaard Tingstad

HVA: Melkeproduksjon (25-30 melkekyr).

HVOR: Ustuvollen seter i Dalsbygda, Innlandet.

Strømnettet et dyrt alternativ

De fleste setre som ikke er tilkoblet strømnettet benytter dieselaggregat til nødvendig strømproduksjon. Slik var det også på Ustuvollen - tidligere var det traktoren som drev aggregatet som stod for strømproduksjonen på setra. Denne løsningen var verken bærekraftig eller praktisk, og ekteparet Tingstad var på utkikk etter alternativer for å kunne drive melkemaskin, melketank, varmtvannstanker og seterhus (forbruk på rundt 30 kWh i døgnet).

Da Erling for noen år siden undersøkte muligheten for å få setra tilkoblet strømnettet, viste dette seg å komme med en skyhøy prislapp på rundt to millioner kroner. For Erling og Hanne ble dette derfor starten på et annet løp. I samarbeid med leverandør EnergiPluss fikk de på plass et anlegg bestående av solceller og batteri (se “Fakta om anlegget” nederst i artikkelen). Solcellene ble montert på setra høsten 2019, mens batteripakken ankom 22. juni 2020. Det tok rundt seks timer for teamet fra EnergiPluss å montere, teste og sette anlegget i drift denne dagen.

Containeren med batterier, elektronikk og styresystemer fraktes med traktor hjem til gården mellom driftssesongene på setra. Her fungerer batteriet som nødstrømsløsning, og på sikt skal det bidra til å redusere effekttopper i strømforbruket samt utnytte variasjoner i strømprisen. Men for å kunne gjøre dette må det først utvikles et intelligent styringssystem.

Les mer om tidlige erfaringer med batteriet på gården, samt økonomiske betraktninger rundt denne typen off-grid investeringer.

Foto: EnergiPluss

Foto: EnergiPluss

2020 - verste juli på flere tiår

Et av områdene det har knyttet seg spesielt stor spenning til, er hvor driftssikker løsningen vil være under forskjellige værforhold, og i hvilken grad backup-løsningen (bensinaggregat) må trå til. Den første driftssesongen på setra bidro til å kaste lys over dette. Sommeren 2020 disket nemlig værgudene opp med en uvanlig grå og kald juli måned – faktisk verste juli-måned på flere tiår på Østlandet.

Teknisk sett fungerte anlegget etter planen, men på grunn av det dårlige været måtte nødstrømsaggregatet til pers flere ganger for å hjelpe til med å lade opp batteriet. Anslagsvis brukte bensinaggregatet rundt 100 liter med bensin for å hjelpe til med å lade batteriet. Til sammenligning lå forbruket av diesel på rundt 1 200 liter hver sommer når det ble brukt traktoraggregat. I august dette året derimot, som var en mer ‘normal’ sommermåned, kjørte bensinaggregatet bare en gang.

Utvidet anlegget for mer robust løsning

Den første sommeren gav altså noen viktige erfaringer å bygge videre på. Energipluss regnet på saken, og kom frem til at dersom solcelleanlegget hadde vært rundt 40 prosent større, ville man klart å dekke strømbehovet på setra selv under den typen forhold som man hadde i juli 2020. Erling og Hanne bestemte seg derfor for at de ønsket å utvide solcelleanlegget for å få en enda mer robust løsning med tanke på mange gråværsdager på rad.

Ustuvollen ble driftet 100 prosent fossilfritt sommeren 2021

Antallet solcellepaneler ble derfor økt fra 48 paneler til 72 paneler mellom sesongene 2020 – 2021. Denne utvidelsen, i kombinasjon med mer ‘normalt’ sommervær, førte til at Ustuvollen ble driftet 100 prosent fossilfritt sommeren 2021. Dette er Erling og Hanne fornøyd med!

I tillegg til utvidelsen av solcelleanlegget, var det også en annen endring som fant sted fra sommeren 2020 til sommeren 2021 som skulle vise seg å bli vellykket. Erling fikk tak i en brukt varmtvannstank på 600 liter som ble installert på setra. Denne kom da i tillegg til berederen på 300 liter som allerede var der. Den ekstra varmtvannstanken varmes opp når det er mye sol og dermed en del overskuddsstrøm. Ifølge Erling er det veldig greit å ha en slik ekstra varmtvannstank som buffer, og paret hadde full tilgang på varmtvann hele sommeren 2021.

Kuer og solceller 3_krediteres Norges Vel.jpg
Hanne og Erling Østgaard Tingstad

Hanne og Erling Østgaard Tingstad

Stillhet og frihet

Men hva har egentlig vært den største forskjellen for ekteparet etter at fornybaranlegget kom på plass? Ifølge Erling har det vært hovedsakelig to ting; Det ene er stillheten de nå kan nyte uten traktorduring i bakgrunnen, og det andre er friheten de har til å holde på med andre ting enn å passe på at traktoren går riktig hele tiden. Med traktoren måtte de jevnlig passe på at det var kjøling på den, og at det var nok diesel og olje – de kunne rett og slett ikke reise fra.

Noe oppfølging krever også den fornybare løsningen. Erling og Hanne følger med på værmeldinga og på hvor mye energi som er tilgjengelig på batteriet, og de tilpasser eget levesett noe i forhold til når det er lurt å gjøre hva.

De mener investeringen har vært fornuftig og tidsriktig, og det er ikke utelukket at det også vil komme solcellepaneler på taket hjemme på gården i Dalsbygda.

Erling og batteripakka_krediteres EnergiPluss.jpg

Fakta om anlegget

Anlegget er bygget inn i en container med batterier, elektronikk og styresystemer.  Det er montert 72 solcellepaneler på taket.

- Litiumbatterier 48kWh
- DC konvertere
- AC Hybrid invertere, for 1 fas og 3 fas
- Styringssystemer
- Fjernovervåkning/ styring ved hjelp av PC eller app på telefonen
- Nødstrømsaggregat

Strømmen som produseres i solcellene blir brukt til å dekke forbruket på setra. Når solcellene produserer mer enn hva det er behov for, blir denne strømmen lagret i batteriet.

Oppkobling av nødstrømsaggregat (stille bensinaggregat fra Honda – EU70 IS) skjer automatisk dersom solcellene og batteriet ikke kan tilføre nok energi til behovene på setra, for eksempel ved dårlig vær over lang tid.

Anlegget endte opp med å koste i overkant av 500 000 kroner, og Erling og Hanne gikk inn med bortimot 80% selv. Resten ble dekket av tilskudd fra Innovasjon Norge og Utvalgte seterlandskap.